I Norge, som i mange andre land, kan fagoversettere oppnå en offisiell godkjennelse av sine oversettelseskvalifikasjoner. Det vil si, deres kunnskaper og ferdigheter på et tilstrekkelig nivå garanteres gjennom tittelen statsautorisert translatør, noe som kan være avgjørende for å få oppdrag fra både næringsliv og offentlige myndigheter, og i visse tilfeller også fra privatpersoner. Bestått eksamen dokumenterer de nødvendige kvalifikasjonene til å kunne oversette fagtekster som rettskjennelser, kontrakter, årsrapporter, fødselsattester, bruksanvisninger m.fl. Tittelen statsautorisert translatør garanterer ikke i seg selv kvaliteten på hver enkel oversettelse, men bekrefter at oversetteren besitter de nødvendige kunnskapene og ferdighetene til å oversette fagtekster på et høyt nivå.
Å bli autorisert translatør er ulik fra land til land. I noen land er forutsetningen knyttet til sertifisering i regi av profesjonsforeninger (f.eks. American Translation Association, ATA i USA). I andre land følger autorisasjonen bestått eksamen arrangert i regi av offisielle regjeringsorganer eller myndigheter (f.eks. i Polen Justisdepartementet). I Norge har man valgt å arrangere en frittstående eksamen uten direkte tilknytning til profesjonsforeninger, myndigheter eller et relevant studieprogram. Denne eksamen avholdes årlig ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.
Autorisasjonen i Norge før og nå
Den første translatøreksamen ble avviklet allerede i 1923, den gang i regi av Handelsdepartementet. I 1970 la et utvalg frem sin Innstilling om translatøreksamen for Kirke – og undervisningsdepartementet. Utvalgets mandat bestod i (1) å «utrede behovet for orienterende og opplæringsmessige tiltak for dem som skal forberede seg til translatør-eksamen, og vurdere om eksamensordningen bør endres» og (2) «beregne kostnadene som utvalgets forslag vil medføre». Frem til 1975 ble translatøreksamen holdt med uregelmessige mellomrom, mens regelmessige translatøreksamener først ble aktuelle etter at NHH i 1978 påtok seg det administrative ansvaret for det. Siden 1979 har NHH så avholdt translatøreksamen og fra 1986 i tillegg hatt det faglige ansvaret. Fra 2003 har NHH også fått delegert bevillingsmyndigheten, som tidligere tillå departementet. Et siste skritt i utviklingen er at NHH i 2017 fikk ansvaret for å vurdere kvalifikasjonene til oversettere utdannet i andre land. Etter søknad sammenlignes da deres kvalifikasjoner og sertifisering med de norske kravene. Ved positiv evaluering kan de kalle seg statsautorisert translatør uten å ha bestått autorisasjonsprøven, jf. forskrift om bevilling som statsautorisert translatør.
I eksamensopplegget har det skjedd store endringer. Frem til 1991 var translatøreksamen et én-dags-opplegg, der kandidaten måtte bestå oversettelse av en allmenn-språklig tekst fra fremmedspråket til norsk uten hjelpemidler og oversettelse av tre fagspråklige tekster (økonomisk-administrativ, juridisk og teknisk) fra norsk til fremmedspråket med hjelpemidler. I tillegg kom det en muntlig eksamen etter å ha fått «bestått» på den skriftlige eksamen. Det var ingen krav til kvalifikasjoner for å melde seg opp til eksamen. Dette kravet kom først med EØS-kravet om minst 3 års utdannelse utover videregående skole i 2001.
I 1991 ble eksamenen utvidet til et to-dagers-opplegg, med en allmennspråklig og tre fagspråklige tekster fra norsk til fremmedspråket og omvendt samt muntlig prøve etter bestått skriftlig eksamen. I 1999 ble det innført én-veis-autorisasjon, der kandidaten kunne enten gå opp til eksamen fra norsk til fremmedspråket; eller til eksamen fra fremmedspråket til norsk. Det var også mulig å gå opp til begge eksamener i samme eksamensperiode og dermed oppnå autorisasjon i begge språkretninger. I tillegg ble det avholdt muntlig eksamen. For å få autorisasjon i en språkretning måtte både skriftlig og muntlig eksamen være bestått.
Tiden har vist at flertallet av kandidatene benytter seg av muligheten til å konsentrere seg om én språkretning av gangen. Kandidater med fremmedspråket som sitt første språk (L1) velger gjerne, og anbefales, først å ta eksamen fra norsk til fremmedspråket. Dermed følges en tradisjon om at en skal helst oversette til sitt første språk; en tradisjon som praktiseres for eksempel i mange andre land i Europa.
Eksamensformen er i løpet av det siste tiåret blitt ytterligere tilpasset til de arbeidsbetingelser en translatør arbeider under i det virkelige liv, bl.a. ved å innføre krav om å bruke PC under eksamen og ved å tillate internettilgang (digital eksamen). I 2011 ble den skriftlige eksamenen delt opp i en hjemmeeksamen om høsten og en skoleeksamen i etterfølgende vår. Hjemmeeksamen må bestås for å få adgang til skoleeksamen. Autorisasjon tildeles etter bestått skoleeksamen. Samtidig ble muntlig eksamen avskaffet.
Per i dag tilbys eksamen årlig i engelsk, fransk, spansk og tysk. Grunnet etterspørsel arrangeres eksamen i russisk og polsk hvert annet år. I tillegg tilbys det hvert år et utvalg av andre språk. Disse såkalte rullerende språk tilbys etter behov og innmeldt interesse. For eksempel oppstod det i 2022 et akutt samfunnsrelevant behov i språkkombinasjonen norsk-ukrainsk og denne ble på kort varsel tatt opp i tilbudet.
Forutsetning for å melde seg opp til autorisasjonsprøven er et minimum av «180 studiepoeng, som tilsvarer tre-års dokumentert høyere utdanning på universitets- eller høyskolenivå» (Norges Handelshøyskole, 2024). Det er ingen krav om at alle eller deler av disse studiepoengene må ha blitt oppnådd som ledd i oversettelsesstudier. Kandidater som ikke har bakgrunn i oversettelsesstudier anbefales det å ta et eksamensforberedende kurs (Språkovergripende translatørkurs, SOT) som tilbys årlig i forkant av hjemmeeksamen. Deltakelse på kurset er frivillig. Deltakerne får en introduksjon til autorisasjonsprøven (innhold, krav, vurderingselementer og vurderingskriterier, etc.) og grunnleggende kunnskaper om relevant oversettelsesteori. I tillegg er der anledning til å diskutere tidligere eksamenstekster med andre kandidater og sensorer. Det er også mulig å stille spørsmål av mer generell karakter. Kandidater som har bestått hjemmeeksamen, kan i forkant av skoleeksamen mot betaling få tilbakemelding på egne oversettelser av et sett tidligere eksamenstekster.
Det kreves ingen eksamensgebyr for autorisasjonsprøven, men kandidatene må selv betale for reisen til Bergen i forbindelse med skoleeksamen. Etter tildelt autorisasjon har oversettere mulighet til å bli medlem i Statsautoriserte translatørers forening(STF). Foreningen er uavhengig av autorisasjonsprøven og NHH og har blant annet som formål å «arbeide for økt anerkjennelse av statsautoriserte translatører som en høyt kvalifisert yrkesgruppe» og å «støtte medlemmene med råd og informasjon» (Statsautoriserte translatørers forening, 2024).
Dagens ekstremt raske teknologiske utvikling (AI, oversettelsesteknologi) endrer bestandig arbeidsbetingelsene og arbeidsmåtene til en oversetter. Autorisasjonsprøven skal følge denne utviklingen og ta høyde for denne med tanke på hva som testes i prøven og hvordan dette testes. Samtidig skal autorisasjonsprøven oppfylle sitt hovedformål, nemlig å godkjenne kompetente oversettere i språkkombinasjoner som er relevante og viktige for det norske samfunnet.
Referanser
Hegrenæs, Claudia Förster & Simonnæs, Ingrid (2020). Using Rubrics for Translation Assessment: The Case of the National Translator Accreditation Exam in Norway. Translatologia 1. (s. 27-51).
Hegrenæs, Claudia Förster & Simonnæs, Ingrid (2020, 1. april). Penger spart, men sikkerhet tapt? Dagensnæringsliv. https://www.dn.no/innlegg/datasikkerhet/sprak/teknologi/innlegg-penger-spart-men sikkerhet-tapt/2-1-731924
Hegrenæs, Claudia Förster & Simonnæs, Ingrid (2017, 8. juli). Feil oversettelse kan bli veldig dyrt. Bergens Tidende. https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/QVa6W/feil oversettelse-kan-bli-veldig-dyrt
Norges Handelshøyskole. (2024, 24. januar). Autorisasjonsprøve i oversettelse. Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon. https://www.nhh.no/institutt/fagsprak-og -interkulturell-kommunikasjon/autorisasjonsprove-i-oversettelse/
Statsautoriserte translatørers forening. (2024, 24. januar). Om foreningen. Translatørportalen. https://www.translatorportalen.com/stf/om-foreningen
*Ingrid Simonnæs er professor emerita ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved Norges Handelshøyskole. Hun er medlem av styringsorganet for autorisasjonsprøven (SAP), er mangeårig sensor for tysk og underviser i juridisk oversettelse. Hun er selv statsautorisert translatør i norsk-tysk/tysk-norsk og har bl.a. i 2023 utgitt boken Basiswissen deutsches Recht für Übersetzer, en lærebok for juridiske oversettere.
**Claudia Förster Hegrenæs er førsteamanuensis i engelsk språk ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved Norges Handelshøyskole. Hun er medlem av styringsorganet for autorisasjonsprøven (SAP) og underviser bl.a. i juridisk oversettelse.
Leave a Reply